Utstillingen er åpen

Torsdag 16 - 20

Lørdag 11 - 16

Søndag 11 - 16

Solveigs tale

Sandnes kunstforening 16. april 2023 Kristin Holm Dybvig

Velkommen til Kristin Holm Dybvig sin utstilling med tittelen Temperatur. Verkene er i en serie som ho har kalt  "Lyriske landskap og farge poesi”. Kristin bur i Stavanger og har arbeidsplassen sin i ein fin kontainer bakerst i hagen. Arbeida i utstillingen er pastellkritt på papir og det som møter oss i denne utstillingen er som tittelen fortel oss; fargar i poetiske landskap.

I si bok «Fjellene har meg nå» fortel forfatter og eventyrer Stein Aasheim om fjellområdet han bur i. Han beskriv landskapet slik: Fjellene er tett på her inne, i tre himmelretninger. Det blir et slags amfi med åpning mot øst, hvor vannet har sitt utløp. Jeg skulle til å si at det skaper en mektig stemning, men det er vel egentlig omvendt: Det er stemningen og følelsen av litenhet jeg kjenner på når jeg står innunder slike mektige fjell. Det er ikke så rart. Vi preges av omgivelsene våre, selvfølgelig gjør vi det, enten vi er på fjellet eller i byen. ¨

Eg har tenkt på at det som møter oss spesielt i det store blå verket «Bre» er det han beskriv i denne teksten.

Kristin er bevisst sine omgivelser, sine fjell og sitt hav,- for inspirasjonen ligg nært- Jæren og havet, fjordane og fjella. For vi bur her i dette landskapet. Vi kjenner det igjen vi óg. Navnet på fjellet blir underordna den følelsen vi får av det vakre, storhet, uendelighet og sårbarhet.

Kristin sankar minner og inntrykk av eit landskap, samler dei, kjenner på dei og bruker minnene fra disse inntrykka. Ho finn essensen av landskapet. På den måten abstraherer og tolker ho landskapet til et vibrerende fargespel uttrykt i sine tankelandskap.

Her står naturen og fargane sammen og viser oss at dei begge skapar følelser og sinnstilstander i oss. Fargane drar oss inn i landskapet og fortel oss kanskje kor langt det er trygt å gå? Motiva blir delt opp og satt sammen igjen, som ei ur av kampesteinar, som ei røys som har lege i tusener av år og og etterkvart har stabilisert seg og no er trygg. Skyggene har farge. Motiva beveger seg fram og tilbake i det flate papiret. Fargane skaper lys. Den eine fargen støtter den som ligger nær og motsetninger og likheter spelar saman. Til sist er det kva vi kjenner inni oss som gir oss fargenyansen.

I den samansmeltingen av natur og farge kjem vi inn i ein stad som vi kjenner at berører oss, og som gjer indre og ytre landskap tilgjengelig.

I atelieet til Kristin ligg støvet frå pastellkritta ho har brukt som ein fargeblanding, i eit grå- blått støvlag over det meste rundt arbeidsplassen. Når ho arbeider er det enkle og få materialer og utstyr ho brukar: papir, pastellkritt, kanskje eit viskelær og hendene. Alt har kvalitet og er ikkje tilfeldig valgt.

Handa hennar ligg over papiret, gnir og formar og byggjer opp fragmenta med fingrane og handflata i lag over lag. Det tørre pigmentet blir der ho legg det på papiret, kanskje berre med nokre justeringar med eit viskelær. Til slutt er det mjukheten gitt av pastellkrittet som viser.

Det vi skal hugsa på er at kunst er viktig når det gjeld å forklara sinnstilstandar og følelsar, og at kunst gir oss ein tilgjengelig inngang og er ein viktig formidler til disse romma. Takk for at du opnar for dette.

Eg er glad at kunsten har fått så stor plass i Kristin sitt liv.

Gratulerar med utstillingen.

Solveig's speech

Sandnes Kunstforening 16 April 2023 Kristin Holm Dybvig

Welcome to Kristin Holm Dybvig's exhibition entitled Temperature. The works are in a series that she has called "Lyric landscapes and color poetry". Kristin lives in Stavanger and has her workplace in a nice container at the back of the garden. The work in the exhibition is pastel chalk on paper and what meets us in this exhibition is as the title tells us; colors in poetic landscapes.

In his book "The mountains have me now", author and adventurer Stein Aasheim tells about the mountain area he lives in. He describes the landscape like this: The mountains are close in here, in three directions. It will be a kind of amphitheater with an opening to the east, where the water has its outlet. I was going to say that it creates a powerful atmosphere, but it's actually the other way around: It's the atmosphere and the feeling of smallness that I feel when I stand under such mighty mountains. It's no wonder. We are shaped by our surroundings, of course we do, whether we are in the mountains or in the city. ¨

I have thought that what meets us in particular in the large blue work "Bre" is what he describes in this text.

Kristin is aware of her surroundings, her mountains and her sea, - because inspiration is close - Jæren and the sea, the fjords and the mountains. Because we live here in this landscape. We recognize it ourselves. The name of the mountain is subordinated to the feeling we get of beauty, grandeur, infinity and vulnerability.

Kristin collects memories and impressions of a landscape, collects them, feels them and uses the memories from these impressions. She finds the essence of the landscape. In this way, he abstracts and interprets the landscape into a vibrant play of colors expressed in his mental landscapes.

Here nature and colors stand together and show us that they both create feelings and states of mind in us. The colors draw us into the landscape and perhaps tell us how far it is safe to go? Motiva is split up and put back together again, like a clock made of boulders, like a pile that has been healing for thousands of years and has gradually stabilized and is now safe. The shadows have color. Motiva moves back and forth in the flat paper. The colors create light. One color supports the one next to it, and opposites and similarities play together. In the end, it is what we feel inside that gives us the color shade.

In that fusion of nature and color, we enter a city that we feel touches us, and that makes inner and outer landscapes accessible.

In Kristin's studio, the dust from the pastel chalk she has used as a color mixture lies in a grey-blue layer of dust over most of the area around the workplace. When she works, she uses simple and few materials and equipment: paper, pastel chalk, maybe an eraser and her hands. Everything has quality and is not chosen randomly.

Her hand lies over the paper, rubbing and shaping and building up the fragments with her fingers and palm in layers upon layers. The dry pigment stays where she puts it on the paper, perhaps only with some adjustments with an eraser. Finally, it is the softness given by the pastel chalk that shows.

What we must remember is that art is important when it comes to explaining states of mind and feelings, and that art gives us an accessible entrance and is an important mediator to these spaces. Thank you for opening up about this.

I am glad that art has had such a big place in Kristin's life.

Congratulations on the exhibition.