Velkommen til årets utstilling “Mellom hei og himmel”

Velkommen til åpningen av årets utstilling mellom hei og himmel! Vi har gledet oss lenge til dette øyeblikket, til å være her sammen igjen og få anledning til å treffe gode venner og bekjente, og ikke minst til å kunne fylle veggene her med mine pastellmalerier. Det finnes knapt et mer storslagent og fantastisk bakteppe for en kunstutstilling enn dette. Naturen og landskapene som omgir oss er virkelig enestående i sin skjønnhet. Det er nå fjerde året på rad at jeg får den ærefulle muligheten til å fylle veggene her på Vik med mine verk. Det å være med på å skape en unik atmosfære i rommet fyller meg med glede og entusiasme. Det er alltid en berikende opplevelse når vi kommer til dette viktige punktet. Skapelsesprosessen er over, bildene har blitt nøye rammet inn og hengt opp; å se dem henge sammen og danne en harmonisk helhet, samtidig som de setter sitt preg og skaper en stemning, gir meg en dyp tilfredsstillelse og en følelse av å ha fullført et viktig kapittel. Før dette øyeblikket er det umulig å vite hva som vil fungere, og hvordan det vil kjennes i rommene. Hvert år har representert en ny og unik opplevelse; selv om mediet jeg bruker har vært det samme, er selvfølgelig både motivene og fargevalgene alltid nye og nyskapende.

Den storslagne naturen her i Eidfjord byr på uendelig mulighet for dyp inspirasjon. Her finnes både idyller med fredelige landskap, brutal estetikk i form av dramatiske klippeformasjoner, og mektige utsikter som tar pusten fra enhver. Det er lett å kjenne seg liten og forgjengelig når en er omkranset av eldgamle fjell som majestetisk rager oppover innerst i fjorden. Denne opplevelsen setter menneskelivet i et nytt perspektiv som er både tankevekkende og gripende. Her kan en både se og føle alderen til landskapene; de er urgamle og allikevel er det øyeblikket som virkelig slår meg med forundring. Kanskje er det kraften og vitaliteten i vannet som spiller en stor rolle; her er det heftige fossefall som bruser, sildrende bekker som hvisker, strie elver og stille, speilblankt vann som alle finner sin vei ut i fjorden. Eller er det det evig skiftende lyset, som på et magisk vis stadig skaper nye stemningsskifter? Det gir ihvertfall gjennklang i sjelen. Man kjenner seg igjen i humørsvingningene, og kan gjenkjenne både melankoli og eufori, der skiftene kan gå raskt og uventet. Landskap og natur har utvilsomt vært en uuttømmelig kilde til inspirasjon for mitt kunstnerskap gjennom alle år. Det er kanskje vanskelig å distansere seg fra naturen, når en bor i slike storslåtte omgivelser som vi gjør; naturen spiller en fremtredende rolle for oss som lever og arbeider i Norge. Men helt siden mitt første møte med vidunderlige Eidfjord har jeg vært betatt av dets skjønnhet, og mange av verkene jeg har laget siden har tydelig funnet sin inspirasjon her, både i form av landskapselementer men også i tema og motiv. Naturen her er overveldende, den er vakker, brutal og tidvis helt rå: Den appelerer både til min lyriske sans og min dype interesse for farge-poesi.

Årets utstilling feirer den dype kraften i uberørt natur gjennom engasjerende fortellinger om personlige opplevelser. Jeg undres virkelig over hvordan de ulike landskapene påvirker vår identitet, tilknytning og opplevelse av trygghet i hverdagen. Og ikke minst representerer de en form for tidløshet som strekker seg langt tilbake, og som har utviklet seg sakte gjennom årtusener. De stedene vi beveger oss i, og som vi ser, føler og hører, har vært her lenge før oss og har preget generasjonene som har kommet før oss, og slik vil de fortsatt være til stede lenge etter at vår tid er forbi. Disse landskapene som omgir oss, representerer på sett og vis noe tidløst, og samtidig bærer de i seg minner fra all tid. Våre liv settes i et nytt perspektiv, og samtidig settes vi inn i en dypere sammenheng med menneskehetens historie. Verkene jeg har med meg denne gang har blitt til i det spennende møtet mellom minner og stemninger fra mine egne erfaringer. Jeg liker å bevege meg mellom det stedsspesifikke og det mer abstrakte. Disse landskapsbetraktningene fungerer som en ettersmak av opplevelsene jeg har hatt. Det er ofte den opplevelsen som blir stående sterkest igjen i minnet og som jeg tolker på papiret. Hvert strøk av tørre pigmenter tilfører liv, energi og bevegelse til pastellmaleriene. Jeg skildrer skiftende stemninger og gir lyriske tolkninger av de ulike landskapene. På en måte er det dere ser idyller, for jeg velger med vilje å utelate høyspentmaster og andre nyere sår som er gjort mot naturen; jeg ønsker å gå tettere på essensen av tidløshet og la dette prege bildene. Jeg tar på en måte tilbake utsiktene og de opprinnelige perspektivene. I tillegg er jeg svært opptatt av å formidle poesi gjennom fargebruken, som gir verkene eteriske kvaliteter som grenser opp mot beskrivelser av indre landskap, drømmeaktige visjoner og er med på å understreke tidløsheten og kraften i den uberørte naturen som alltid omgir oss.